Fra pepperkaker til smultringer, det finnes faktisk flere enn syv sorter julekaker.
Innhold
- De vanligste syv slag
- Hvorfor syv slag julekaker?
- Dette kjennetegner julekakene
- Julekaker uten gluten eller egg
- Andre småkaker til kakeboksen
- Hvor lenge holder julekaker seg?
- Varm drikke til julekakene
Julen er full av både gamle og nye tradisjoner. En tradisjon som går langt tilbake er å bake syv forskjellige julekaker til jul. Hvilke syv slag det er, avhenger gjerne av familietradisjoner eller stedet vi bor på eller kommer fra.
Det er nok ikke like mange som baker syv slag til jul lenger. Noen holder seg kun til den tradisjonelle pepperkakebakingen, mens andre begynner å fylle opp kakeboksene allerede i november.
Enten du har flere tradisjonelle syv slag på listen til jul, eller du ser etter oppskrift på glutenfrie krumkaker? Her har vi samlet oppskrifter på kjente og kjære julekaker.
Hver familie har gjerne sine egne favorittoppskrifter og varianter av julekaker. Det finnes derfor ingen fasit over hvilke julekaker som utgjør disse syv slagene, men det er noen slag som gjerne går igjen som de vanligste.
Ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter ble disse regnet som de syv slag fra gammelt av:
- Sandkaker
- Pepperkaker
- Fattigmann
- Goro
- Berlinerkranser
- Krumkaker
- Serinakaker
Kransekake, kokosmakroner, sirupsnipper, sandnøtter og smultringer er heller ikke ukjente slagere blant julekakene.
Vil du lære mer om de ulike julekakene? Scroll lenger ned på siden!
Å bake syv slag til jul er en gammel norsk tradisjon som har blitt holdt ved like gjennom generasjoner. Opprinnelsen til dette uttrykket er ikke helt klart, men det er flere teorier knyttet til hvorfor syv slag ble valgt.
En tolkning er knyttet til den kristne troen. Mens en annen tolkning baserer seg på gammel overtro, der syv har vært ansett som et lykketall i mange kulturer. I gamle dager trodde man at det å bake syv slag til jul kunne bringe lykke og beskyttelse mot onde ånder og uflaks.
Selv om mange av de syv slag regnes som norsk tradisjon, har flere av småkakene sin opprinnelse utenfor landets grenser.
Historisk kom mange av julekakene til Norge først på 1800-tallet da komfyren ble mer vanlig i flere hjem. Før dette ble flere av kakene stekt i jern.
Mathistoriker Henry Notaker har i boken «Ganens makt» delt inn julekakene i tre kategorier:
1. De eldste julekakene vi kjenner til her til lands er jernkakene eller de som stekes i ulike jern, som krumkaker og goro.
2. En annen type er kakene som lages i smult, som smultringer, fattigmann og hjortetakk.
3. Den siste typen er dem som må stekes i ovn, eller som inneholder hevemiddel som gjær eller bakepulver.
Dette kjennetegner julekakeneBerlinerkranser
Det sies at berlinerkranser har fått navnet sitt fra den tyske hovedstaden. Disse har en gjenkjennelig form og er toppet med knasende perlesukker. Det som er spesielt med berlinerkranser er at deigen lages med både kokte og rå eggeplommer.
Goro
Goro skal være blant våre eldste kaker. Ifølge Store norske leksikon kom de første kakejernene til Norge fra Holland på 1600-tallet. Det som skiller goro fra andre jernkaker er at deigen først må kjevles ut før leiven legges i jernet. Kakene får mønsteret fra det karakteristiske gorojernet.
Sandkaker
Hovedingrediensene i sandkaker er finmalte mandler og smør som gir den gode smaken. Det sies at navnet kommer fra den sandaktige konsistensen på deigen. De sprø småkakene får en skålform som kan fylles med krem og bær og egner seg derfor som dessert. Eller så kan de spises som de er.
Fattigmann
Til tross for navnet er disse småkakene slettes ikke fattige på smak. Med eggeplomme, fløte og konjakk på ingredienslisten ble fattigmann regnet som eksklusive da kakene kom til Norden. Derfor sies det at navnet kommer av at man ble «fattigmann» av å bake disse småkakene.
Serinakaker
Serinakaker er en populær julekake som har blitt bakt i Norge i over 100 år. De gylne småkakene kan minne om sandnøtter i utseende, men forskjellen ved første øyekast er at serinakaker toppes med hakkede mandler og perlesukker.
Smultringer
Det er noe eget med lukten av nystekte smultringer. Smultringer har fått navnet av tilberedningsmetoden. Småkakene frityrstekes nemlig i smult, som er hvitt fett med salveaktig konsistens som smelter helt ved omkring 30–35 °C.
Sirupsnipper
De delikate, tynne sirupsnippene har en god og krydret smak. Kakene kjennetegnes av diamantformen, men også en halv skåldet mandel midt på hver snipp.
Sandnøtter
Sandnøtter er blant de enkle slagene å lage. De små runde, lyse kakene har en herlig porøs konsistens som smelter på tungen. Noen kjenner også sandnøtter som «potetmelstopper» på grunn av at kakene lages med en god mengde potetmel.
Hjortetakk
Hjortetakk kan minne om smultringer, men er både fastere og litt sprøere enn den helt runde smultbaksten. Kakene får såkalte «tagger» eller «takker» som lages ved hjelp av en spiss kniv, derav navnet hjortetakk.
Julekaker uten gluten eller eggFaktisk finnes det også en drøss med tradisjonelle julekaker som du kanskje ikke har hørt om? Som bordstabelbakkels, jønnkaker og siruptynnkake.
Mens i senere tid har nye julekakefavoritter dukket opp, som brune pinner og Sarah Bernhardt. Sistnevnte er nesten som konfektbiter med mandelbunn, sjokoladekrem og mørk sjokolade på toppen. Småkakene kan også oppbevares i fryseren frem til servering i julen.
Noen kaker skal være myke, mens andre skal være seige og knasende. Hvordan du oppbevarer julekakene kan dermed påvirke både smak og konsistens.
De aller fleste av småkakene holder seg rundt en måneds tid med unntak av smultbakst. Her kan du lese mer om hvor og hvordan du bør oppbevare de ulike julekakene.
Varm drikke til julekakeneServer gjerne noe godt og varmende i koppen til julens småkaker og julekosen er komplett.
Ps: Vi har selvfølgelig også alle oppskriftene du trenger for å lage både juledrinker, julemat og juledesserter.